Rett til videregående opplæring

Er du søker med ungdomsrett til videregående opplæring på Vg1-nivå, har du rett til inntak på ett av tre utdanningsprogram du har søkt på.

Er du søker med ungdomsrett til Vg2-nivå, har du rett til videregående opplæring innenfor det utdanningsprogrammet du hadde på Vg1-nivå. Du har ikke rett til et bestemt programområde.

Rett til videregående opplæring (ungdomsretten) gjelder opplæringstilbud i hele fylket, og er ikke knyttet opp mot en bestemt skole.

Hvis du har søkt, men ikke fått læreplass, er du garantert et 20–24 måneders tilbud om opplæring i skole som alternativ til læretid i bedrift. Dette kalles yrkesfaggaranti.

Er du søker uten ungdomsrett som har fullført og bestått med yrkeskompetanse (fag- og svennebrev) i 2014 eller senere, har du rett til påbygging.

Inntak

Hvis du ikke får inntak på førsteønsket ditt, vil du få tilbud om inntak på et lavere ønske.

Dersom det er flere søkere enn antall elevplasser ved et utdanningstilbud som fylkeskommunen tilbyr, konkurrerer søkerne om plassene ut fra karaktergrunnlaget sitt, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-20. Unntaket fra denne bestemmelsen er søkere som fyller vilkårene for inntak på individuelt grunnlag. 

Dersom du ikke kommer inn på det skolestedet du ønsker, får du tilbud om skoleplass ved en annen skole som har det ønskede utdanningsprogrammet/programområdet. Søkere til Vg2 og Vg3 kan også bli videresøkt til andre programområder innenfor det utdanningsprogrammet de har startet på, jf. lokal inntaksforskrift § 1.

Hovedreglene for inntak til Vg2 eller Vg3 er at alle fag på Vg1 og Vg2 skal være bestått for at du skal tas inn til neste skoletrinn, jf. forskrift til opplæringslova § 6-28.

Skolen du har vært elev ved, kan ut fra en helhetsvurdering gjøre unntak fra hovedregelen og godkjenne deg til neste skoletrinn. Det skal da lages en plan mellom deg og skolen som sier hva du som elev skal gjøre og hva skolen skal bistå med. 

Etter at fulltidselever er tatt inn, kan fylkeskommunen ta inn deltidselever. Søkere som tas inn som deltidselever får tilbud om skoleplass i andreinntaket, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-27 og 6-29.

Fag som tidligere er bestått med sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal følge deg som elev helt fram til vitnemålet. Det betyr at du ikke kan ta faget på nytt som elev på samme utdanningsprogram/programområde. Du kan imidlertid ta faget på nytt som privatist, jf. forskrift til opplæringslova § 3-17a.  For elever som gjør omvalg til et annet utdanningsprogram/programområde (én gang) gjelder andre bestemmelser. 

• Les mer i Opplæringslova
• Les forskriften til Opplæringslova

Gratis skole

Videregående opplæring skal være gratis. Det meste skal være dekket av skolen. Det som ikke dekkes av skolen, får du støtte av Lånekassen til.

• Du skal få alle nødvendige trykte og digitale læremidler av skolen. For eksempel vil det si at du skal få tilgang på PC og internett, lærebøker og artikler dere bruker i undervisningen og lignende. I tillegg skal skolen ha tilgang på nødvendig utstyr. Dette gjelder også om du har krav på spesialundervisning.
• Du har krav på stipend fra Lånekassen til å dekke annet nødvendig utstyr, som arbeidstøy, kalkulator og lignende. Størrelsen på stipendet varierer med utdanningsprogrammet du går på.
• Skolen kan kreve en egenandel for å gi deg tilgang til egen bærbar PC. Egenandelen kan ikke settes høyere enn den laveste stipendsatsen i det årlige utstyrsstipendet fra Lånekassen.

Tilpasset opplæring

Du har krav på at opplæringen skal være tilpasset dine evner og forutsetninger. Skolen skal stimulere deg til å bli bedre til å lære, og du skal få jobbe med ulike arbeidsmetoder. Gruppene du er i må ikke være større enn at det er mulig for deg å føle sosial tilhørighet.

• Du skal få oppgaver og utfordringer som er tilpasset det du kan fra før.
• Læreren skal hjelpe deg med å finne ut hvordan du lærer best.
• Arbeidsmetodene dere bruker må varieres og tilpasses deg.

Elevmedvirkning

Du har krav på å få være med å bestemme hvordan opplæringa skal gjennomføres og hvordan du skal vurderes. Gjennom elevrådet har du i tillegg krav på å få være med å bestemme hvordan skolen skal styres. Skolen skal legge til rette for at du kan medvirke og gi deg kunnskapen du trenger for å gjøre det. Du har selv ansvar for å være aktivt med. Aktiv elevmedvirkning er god trening til arbeidslivet.

• Læreren skal diskutere arbeidsmetoder med deg.
• Læreren skal sørge for at du vet hvilke valgmuligheter som finnes, og hvilke konsekvenser valgene får.
• Du skal ha minst én elevsamtale i halvåret.
• Læreren skal jevnlig diskutere med deg hvordan du utvikler deg faglig og sosialt.
• Skolen skal ha et skolemiljøutvalg hvor elevene er i flertall.
• Det skal være minst én representant i elevrådet per tjuende elev.
• Elevrådet skal kunne holde allmøte.

Skolemiljø

Du har krav på et godt skolemiljø. Både det fysiske og det psykososiale miljøet må være bra nok til at du kan konsentrere deg om å lære. Med fysisk skolemiljø mener vi alt du kan ta, se og føle på, for eksempel lys og lyd, møbler/inventar, renhold osv. Med psykososialt skolemiljø mener vi forholdet du har til menneskene rundt deg. Du skal ikke bli utsatt for noe som kan krenke deg, verken fra lærere eller elever.

Du har rett til nødvendig rådgivning og det utstyret du trenger. Du skal trives på skolen, og skal ha en arbeidsplass som er tilpasset behovene dine. Du har krav på å være med på både planlegging og gjennomføring av tiltak for å bedre skolemiljøet.

• Alle som jobber i skolen har et ansvar for å hindre at du skades eller blir utsatt for noe som er krenkende.
• Du skal ha en kontaktlærer som har ansvar for å følge deg opp.
• Skolen skal gi deg nødvendig rådgivning om sosiale spørsmål og om karriere.
• Du skal ha tilgang til det du trenger av læremidler og utstyr, som bøker, PC, pulter osv.
• Skolen skal ikke ha reklame for noe som forsøker å selge noe eller som kan påvirke hva du mener eller hvordan du oppfører deg.
• De som jobber i skolen har plikt til å gripe inn og varsle rektor hvis du blir utsatt for noe som er krenkende. Dette omfatter både ord og handlinger, og særlig vold, mobbing, diskriminering eller rasisme. Det gjelder uansett om det er en elev eller en lærer som står for handlingen.
• Hvis du eller foreldrene dine ber om at det gjøres noe med miljøet, fysisk eller psykososialt, må skolen behandle det som en vanlig klage. Hvis skolen avviser eller lar være å behandle klagen kan du klage til Fylkesmannen.
• Elevrådet kan oppnevne to skolemiljørepresentanter som kan møte i arbeidsmiljøutvalget på skolen. De har rett til opplæring i jobben og fritak fra undervisning for å gjøre jobben sin godt nok.
• Elevrådet skal holdes informert om ting som kan påvirke skolemiljøet.
• Du har krav på å bli involvert i både planlegging og gjennomføring av HMS-arbeidet (helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet) ved skolen.
• Det skal være gode steder å spise som også gjør at du kan være sosial under måltidet, og det skal være rom for både aktivitet og hvile.

Som elev har du også plikter

Ifølge opplæringsloven skal eleven, lærlingen og lærekandidaten møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læreren og instruktøren får grunnlag til å vurdere elevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse i faget. Manglende frammøte og aktivitet kan påvirke karaktergrunnlaget ditt. Har du sykdom som påvirker frammøtet og aktiviteten din, må du avtale med skolen hvordan situasjonen din kan ivaretas. 

Utover dette har du plikter som du kan lese mer om i ordensreglementet.